søndag 17. juli 2011

Hardangervidda juli 2011

Tirsdag ettermiddag dro Magnus og jeg oppover mot Dyranut på Hardangervidda.
Været var bra innover hele veien, helt til vi var nesten fremme ved Dyranut, der regnet det tidvis ganske mye!

Grått og regnfullt på Dyranut da vi ankom.

Vel fremme på Dyranut møtte vi Frank og Geir Inge, som hadde kjørt noe før oss. Vi fikk oss rom på fjellstova. Etter innsjekk og litt raddel dro vi innover mot Tinnhølen, i håp om å finne spillende dobbeltbekkasin. Etter noe leting diverse steder, fant vi noen spillende bekkasiner. Det var mørkt, så fotografering var nytteløst. Det får bli et prosjekt til neste år.

Under et motiv fra Dyranut mot Eidfjord i nordvest, veien på bildet er RV 7.


Onsdag morgen er like grå og regnfull, men værmeldingen sier at regnet skal gi seg, og solen skal komme frem. Så vi kjører innover mot Tinnhølen i håp om bedre vær etter hvert.

-Etter noen kilometer kommer vi over en dvergfalk som tar en rast i regnværet, på en stein et stykke fra veien.

















Vel fremme ved Tinnhølen ble vi enige om gå til Langvassmyr, et myrområde et par timers gange fra Tinnhølen. Målet var å få bilder av fjelljo, som holder til på slettene i området rundt Langvassmyr.

Tinnhølen i øst, tunge skyer ligger rundt oss på alle kanter


Skydekket letter etter hvert som vi nærmer oss Langvassmyr

Hårteigen i vest, retning Langvassmyr.


Hardangerjøkulen





















Myggen var ivrig!



















Det stilnet helt en periode, -fantastisk!















Etter noe leting i områdene på nordsiden av Langvassmyr fant vi fjelljoen. Men den viste seg å være lite samarbeidsvillig. I tillegg var vi så sikre på at fjelljoen skulle være nærgående, at alt tungskyts av optikk, var byttet ut med 70-200mm.... Fiaskoen var et faktum, men gøy å se disse elegante fuglene likevel. Da var det bare å ta fatt på turen tilbake.

På myrområdene var det mengder av bloddråpesvermere.

































Alle bildene som ikke er av fugl, er tatt med Nikon`s Coolpix 7000. Dette er et imponerende kamera, og glimrende som et supplement til speilreflekskameraet. Kameraet hadde jeg hengende rundt halsen hele tiden, noe som faktisk resulterer i at det blir tatt en del flere bilder.
-Og god nærgrense, som muliggjør makrobilder av eksempelvis insekter. Anbefales!



















Fjellerkene var å se på de snaue slettene, ikke alle var like samarbeidsvillige, men det ble da bilder av noen.

Vel fremme ved Tinnhølen igjen, ble det inntatt større mengder Kanuttapølser (kjøttpølse fra slakter Snørteland), tilberedt på stormkjøkkenet, dandert i pølsebrød, med masse ketchup! -Herlig!

Etter en kort pause tar vi runden i området rundt selve Tinnhølen, -mot Byen for å ta bilder av blåstrupe og lappspurv. Disse var i full vigør med å fóre ungene, som hadde forlatt reiret, og var spredd rundt på alle kanter. Derfor ble det også utfordrene i forhold til foto.

Blåstrupe hunn






















Lappspurv




















Lirype (?)




















Fjellvåk
I forhold til i fjor, synes jeg det var lite liv her oppe i år.
I fjor var vi riktignok her oppe ved sankthans, om det kan ha noe å si, vet jeg ikke. Det er uansett et fantastisk område, som er lett tilgjengelig. Du tar av ved Dyranut, kjører 11 km på grusveien innover, parkerer bilen i grensen til nasjonalparken, og har et glimrende utgangspunkt for lengre turer innover vidda. Eller bare nyte den fantastiske naturen i og rundt Tinnhølen.

For de som er interressert i fiske er det også gode muligheter for stor ørret i Tinnhølen. Jeg har ikke prøvd fiskelykken her oppe enda, men skal prøve å få til en tur i august, -primært for å fiske.

Takk for turen!